Det er en del som lurer på hva eg ønsker til Matheo til dåpen, og selvfølgelig skal eg ligge det ut :-) Da får kanskje familie og venner ett innblikk av hva eg ønsker til han :-)

 
Fotoramme fra eikbarn


"Min første tann og hårlokk"


Dåpsatestholder


Gullarmbånd


Stokkestol i hvit


Personlig babyteppe

Fotoramme My first year"My first year" ramme





Tenkte eg skulle vise dere hvordan dåpsinvitasjonene ser ut ;-D Eg er utrolig fornøyd med resultatet, og eg er glad eg lagde det personlig og ikkje ferdigkjøpte :-) 100 kr for perlene og arkene :-)




Hva syns dere :-D?





Allerede nå har dåpen fått dato :-) Siden kirken eg skal døpe Matheo i har stor pågang, så måtte eg bestille tidlig for å ikkje få en dåp når han er mange mnd gammel. Det var en ledig dato i mai, og da tok eg den selvfølgelig :-D Da er han 10 uker + 5 dager :-) Han skal døpes i den norske staskyrkje, og er i den kyrkjen eg ble døpt og konfimert i.

Siden eg er aleine så blir det bare den nærmeste familien min :-) Vi blir vel 16(?) stk, og det er med faddrene :-) Føler det ikkje er så lenge siden eg fødte, men det har gått alledere 3 uker :-O Nå sitter eg her å planlegger dagen min sønn skal døpes i kirken. Utrolig rart, men likevel fantastisk <3


DÅP I DEN NORSKE STATSKYRKJE

De fleste steder er dåp en del av søndagens gudstjeneste, men noen steder er det også egne dåpsgudstjenester. Dåpen kan enten skje ganske tidlig i gudstjenesten eller etter prekenen. I noen menigheter er det vanlig at noen fra hvert dåpsfølge kommer inn i kirken i prosesjon sammen med prest og klokker, før gudstjenesten starter.

Dåpen ? en gave
Åpningsordene i dåpsliturgien framhever dåpen som en gave, som løfte og som inngang til fellesskap både lokalt og globalt. Bibelens mest kjente vers blir lest: ?For så høyt har gud elsket verden at han gav sin sønn den enbårne, for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv (Evangeliet etter Johannes 3,16).

Dåp og bekjennelse
Før selve dåpshandlingen ber presten foreldre og faddere om å reise seg. Deretter blir det sagt hva som er foreldrenes og faddernes spesielle oppgave. Deretter reiser alle i kirken seg og bekjenner den kristne tro.
En voksen dåpskandidat blir spurt om han eller hun sammen med den kristne menighet vil bekjenne forsakelsen og troen som de blir døpt til. Den trosbekjennelsen som blir brukt, ble utformet allerede på 300-tallet, og brukes hver søndag i kirker over store deler av verden.

Tradisjoner gir trygghet
Etter trosbekjennelsen helles dåpsvannet i fatet på døpefonten. Noen steder får en i dåpsfølget hjelpe til med det. Mange steder er både døpefont og dåpsfat gammelt. Det kan gi en spesiell opplevelse av trygghet og tilhørighet når den nye generasjon bli døpt fra det samme dåpsfatet som ble brukt da eldre familiemedlemmer ble døpt.

Korstegn og hilsen
Presten spør om navnet til barnet eller nevner den voksnes navn. Deretter tegner presten et kors over brystet til barnet og leser en hilsen som ble brukt i den gamle israelittiske gudstjenesten: ?Gud bevare din utgang og din inngang fra nå og til evig tid?.

Når presten spør om foreldre og faddere ønsker at barnet skal bli døpt er det den som bærer som skal svare. Selve dåpen skjer når presten øser vann tre ganger over hodet til barnet eller den voksne, i Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn.

Etter dåpshandlingen legger presten hånden på hodet til den døpte. Dette er med på å understreke den døptes nærhet til Gud. og er en handlig Jesus ha r lært oss. Dåpshandlingen avsluttes med en takk til Gud for gavene og løftene i dåpen.

Oppdrag fra Jesus
Jesus døpte ikke, men utfordret mennesker han møtte til å være sammen med ham og følge ham. Ved barnedåp kommer dette tydelig fram i den ene teksten som blir lest om Jesus som tar barna inn til seg og velsigner dem (Evangeliet etter Markus 10,13-16). Etterfølgere til Jesus fikk i oppdrag å gi dåpen videre til mennesker over hele verden og å undervise om Guds gode vilje med menneskenes liv. Den andre bibelteksten som blir lest handler om dette (Evangeliet etter Matteus 28,16-20).


VELJE FADRAR

Når eit barn skal døypast, vel foreldra fadrane. Dei fleste foreldra er nøye med kven dei vel. Dei vil gjerne ha fadrar som kan bety noko positivt for barnet, som kan følgje det i oppveksten og vere ein vaksenperson som bryr seg om kva som er best for barnet. Derfor er det ei tillitsfråsegn å verte spurt om å vere fadder.

Tradisjonen med fadrar går heilt attende til det andre hundreåret da barn av kristne martyrar fekk nye ?foreldre?. I fleire hundre år var det vanleg i vår kyrkje at ein av fadrane bar barnet til døypefonten. Nokre stader vert framleis denne skikken praktisert. Tilsvarande gjeld tradisjonen med såkalla ?luefadder?, ein fadder som tek av dåpslua før dåpen, enten i kyrkjebenken eller ved døypefonten.

Det er ei ære å verte spurt om å vere fadder. Mange gonger vil fadrane tilhøyre den nære familien og representere ulike generasjonar. For andre er det naturleg å velje vener av familien. Nedre aldersgrense er 15 år, og fadrane må enten vere medlemar av Den norske kyrkja eller eit kyrkjesamfunn som ikkje forkastar barnedåp.

Minst to fadrar
Den døypte skal ha minst to, og høgst seks fadrar. Foreldra kan ikkje vere fadrar. Minst to fadrar må vere til stades ved dåpshandlinga. Det er fint om fadrane har regelmessig kontakt med barnet og er ei støtte for både barn og foreldre.

Fadrane er ikkje åleine om oppgåva si. Saman med heile kyrkja - spesielt den lokale kyrkjelyden - skal dei ?be for barnet, lære han/ho sjølv å be, og hjelpa han/ho til å bruka Guds ord Herrens nattverd,? som det heiter i dåpsliturgien.

Fadrar er noko spesielt
Den døypte får ofte eit spesielt forhold til fadrane sine. Fadrar kan sørgje for at dåpsdagen vert feira som ein litt annleis fødselsdag, der ein snakkar om det som skjedde ved dåpen. For dei døypte er det også trygt å vite at det er nokon som bryr seg spesielt om dei og ber for dei.

Kva ein fadder ikkje er
Å vere fadder har ingen sivilrettslege plikter, som til dømes å skulle overta omsorgsansvaret for barnet dersom foreldra døyr. Dette er ein gamal tankegang som framleis har fotfeste mange stader, men den er ikkje rett. Sjølve fadderansvaret handlar om trusopplæringa til barnet, ikkje om andre forhold




Mitt navn er Karianne, er 20 år, kjæreste og mamma til verdens mest perfekte lillegutt, Matheo. Matheo ble født en tirsdags formiddag på termin 01.03.2011 kl 11:50. Han var 3900gram, 49 cm og 37HO. Eg skriver om det som faller meg inn. - Alle fotoene i bloggen er mine, om ikke annet nevnes! NB!ALL KOPIERING OG MISBRUK AV MINE BILDER VIL BLI POLITIANMELDT!! DETTE GJELDER OGSÅ USAKELIG DRITTSLENGING OG ÆREKRENKELSE!!

Legg meg til som venn


Arkiv


· Februar 2012 · Desember 2011 · November 2011 · Juni 2011 · Mai 2011 · April 2011 · Mars 2011 · Februar 2011 · Januar 2011 · Desember 2010 · November 2010 · Oktober 2010 · September 2010 · August 2010 · Juli 2010 · Juni 2010


Kategorier


· "Kjøkkenet" · "Kontoret" · 0-6 mnd · Amming · Canon Powershot G12 · Diverse · Diverse i svangerskapet · Diverse oppussing og innkjøp · Dåp · Eksperiment kjerringråd · Fødsel og tanker rundt det · Fødselshistorien · Første del av svangerskapet · Gangen · Gave · Gravid outfit · Jordmorkontroller · Jula 2010 <3 · Jula 2011 · Kontakt · Kontroller · Leiligheten · Magebilder <3 · Maling i svangerskapet · Matheo · Mil Palmeras - Mitt andre hjem <3 · Morsrollen · Oppussing · Oppussing: Gang · Oppussing: Meg og lillegutt sitt rom · Oppussing: Stue · Redesign · Reise · Scrapbook · Soverommet · Spisestuen · Spørsmål og svar · Statusrapport · Strikke/hekle oppskrifter · Stuen · Sykehusbaggen · Sykehusopphold og barseltiden · Tilstand og sykdommer · Trening · Ultralyd <3 · Utstyr · Video


Widget

Lilypie First Birthday tickers

Design / Layout




hits