Det er kanskje litt rotete. Eg husker ikkje alt. Var i min egen boble og har fått mamma til å fortelle om fødselen, hva som skjedde og når det skjedde for å huske. Eg har ikkje skreve alt! Og det er LANGT fra detaljert syns eg da. Vil ikkje ligge ut bilder da eg ikkje syns noe om det.

Det hele begynte egentlig mandag 21.februar da eg ble innlagt på KK. Eg hadde rier og hadde blødd så mye. Eg hadde masrier men ikkje effektive. I en uke holdt dette på.

Mandag 28.februar kl 04:00 begynte eg å kjenne stikninger i ryggen, sterkere enn eg hadde kjent før, og håpte på at det var noe på gang, men turte ikkje håpe. Rundt kvart på 9 om morningen gikk eg på toalettet og da var det slimproppen som hadde gått, og etter da hadde eg murringer i ryggen og magen hele tiden men hadde ikkje sammentrekninger hele tiden når dette pågikk. Eg ringte mamma og sa hvordan det stod til og at eg trodde det var ett eller annet på gang, men skulle ringe når og om det ble verre

Hver gang eg gikk på toalettet var det tykt og slimete med blod i, og det var ikkje tvil om at det var noe i gang Kl 12 ringte eg mamma og sa at eg trodde virkelig det var rier eg kjente fordi dette var noe eg aldri hadde kjent før. Mamma kom hjem kl 15 og da hadde eg begynt å kjenne at nå var det RIER eg virkelig kjekte. Eg hadde ikkje matlyst, og eg måtte stoppe opp og puste gjennom riene. Vi ringte kk, og de sa vi kunne komme når vi ville og at vi måtte komme opp på storken.

Vi kjørte til byen på stoff og stil for å kjøpe noe tøy som var planen at vi skulle, og så reiste vi på kk der vi var ca kl 17. På stoff og stil gikk eg rundt og pustet meg gjennom riene og nå måtte eg bøye meg fremover innimellom for det gjorde litt vondere enn før. Når vi ankom Storken på KK i Bergen stod alt fint til, men hadde bare 1 1/2 - 2 cm åpning !! Dette kunne ta LANG tid!!!! Og der tok eg ikkje feil

Mellom kl 18- 1830 var vi hjemme igjen, og nå var riene begynt å bli enda sterkere enn de hadde vært. Eg pustet meg fint gjennom de, prøvde å spise litt og drikke en del før fødsel. I 20 tiden begynte eg å gråte en gang fordi de kom så ofte og ble mer og mer intense. Kom med 2-3 minutters mellomrom, men eg tenkte eg skulle klare å være hjemme lengst mulig. Kl 22 ringte mamma inn igjen å sa hvordan det stod til, og at eg hadde så og så mye rier på 10 minutt, at de varte så og så lenge og hvor ofte de kom. Hun damen som tok telefonen sa at hun ikkje trodde det var noe i gang, og mamma ble sur og sa at vi kom opp vi, men eg utsatte meg helt til kl 01 om natten (3timer etter vi hadde ringt). Vi kjørte litt over 01 innover til KK og ankom rundt kl halv 2.

Eg ble undersøkt og hadde da enda bare 1 1/2- 2 cm åpning. Eg trodde eg skulle klikke av skuffelse, og lurte på hvor vondt det egentlig skulle gjøre. Jordmoren sa at hun lurte på hva hun skulle gjøre siden eg hadde så tette og vonde rier som eg hadde uten at det skjedde noe. Endten var det føden eller så var det å sende meg hjem. Eg ville jo føde på Storken så eg ville heller hjem men hadde så grusomt vondt. Eg sa til jordmoren at eg var så redd for at han ble stresset av de tette og lange riene (hadde en rie på 3 min) og at det ikkje skjedde noe mer. Hun sa: OK, vi kan sjekke vi, men det er sikkert ikkje noe gale. Det var da det hele skjedde :-(

Matheo hadde kjempelav hjerterytme og tok på meg en CTG. Den ble bare lavere og lavere og hun tilkalte en lege. Legen ringte til føden og forberedte de på at eg ble sendt ned der. Når eg kom ned på føden kom overlegen inn og da fikk eg beskjed at det kom til å skje mye nå og om ikkje det hjalp ble det hastekeisersnitt. Det var 2-3 leger og 4 jordmødre i rommet. Eg begynte å styrtgråte og hylskreik fordi det skjedde så mye på kort tid. De tok vannet og satte elektrode på hodet hannes. Da gikk pulsen opp med en gang. Vannet var klart og fint, og han stresset mindre. Etter vannet ble tatt haglet riene innpå. De kom med 30 sek-1 min mellom hver og varte 90-120 sekunder hver gang.

Kl rundt 05 fikk eg epidural og hadde nettop kommet inn i aktiv fødsel. Etter 25 TIMER! Hadde 3 1/2 cm åpning. Epiduralen var himmelsk! Herremin eg var i himmelen, men for veldig kort tid. Den varte mellom 30min-1 time før riene kom for fullt igjen, uansett hvor mye de gidde meg. Den hjalp ikkje!! Fra kl 06? - litt før 11? hadde eg så tette rier med 30sek-1min mellom hver. SMERTEHELVETE uten like. Eg pustet meg godt gjennom riene, noe som hjalp utrolig godt på smertene. Med en gang eg stramte noe eller anstrengte meg fikk eg enda vondere.

Innen denne tiden fikk eg akupunktur for både kvalme og for å få mer effektive rier. Akupunkturen hjalp ikkje på kvalmen og eg fikk afripan intr. og det hjalp endelig. Mellom riene sov eg. Eg var helt utslitt! Rundt 1030-11? hadde eg 7 cm åpning! ENDELIG fremgang på ting. 10-15 min etterpå sa eg til jordmorstudenten eg hadde at eg måtte presse, eg hadde sånn trykketrang, men hun sa det ikkje var noe som hadde skjedd enda, og gikk ut. Neste rie hadde eg ikkje sjans å holde tilbake lenger og mamma ringte på de. Eg hadde da full åpning og klar for å presse. Kl var vel 11 (sa mamma) da eg presset første gang. Eg presset og presset i 50 min. Den ann siste rien kom han så fort at de måtte presse han tilbake. Eg tenkte: Kan ikkje dere bare ta han ut, men var fordi eg ikkje skulle rakne. Mellom tiden lå han i åpningen (AUU), og det neste presset kom skuldrene og eg fikk ta over og tok han oppå brystet selv. FOR EN OPPLEVELSE!!

 Kl 11:50 kom prinsen min til verden :-D Han var helt perfekt. Den følelsen å få barnet sitt opp på brystet er den beste følelsen eg har hatt noen gang. Kjærligheten kom med en gang. Han var min, og endelig kom han, og det på selveste termindagen :-D Flinke og pressise gutten min <3 I mine øyne er Matheo verdens mest nydeligste og perfekte menneske som har satt sine 2 bein på denne jord!! Eg kunne ikkje vært mer stolt og lykkelig som eg er. Eg får ikkje sett eller susset nok på han <3

Fødselen tok 32 timer fra eg kjente første tegn, men 27 timer fra at eg skjønte at det var rier. Lang, tung og dramatisk opplevelse for meg.

Matheo
Født: 1.3.2011
Kl: 11:50
Vekt: 3900
Lengde: 49
HO: 37




Den som har tippet 24 februar, navnedagen til Matheo er:

Hvem:
Marlene
Dato: 24. Februar
Klokkeslett: Om morningen rundt frokosttider
Vekt: 4500
Lengde: 53
Hodeomkrets: ?




Mitt navn er Karianne, er 20 år, kjæreste og mamma til verdens mest perfekte lillegutt, Matheo. Matheo ble født en tirsdags formiddag på termin 01.03.2011 kl 11:50. Han var 3900gram, 49 cm og 37HO. Eg skriver om det som faller meg inn. - Alle fotoene i bloggen er mine, om ikke annet nevnes! NB!ALL KOPIERING OG MISBRUK AV MINE BILDER VIL BLI POLITIANMELDT!! DETTE GJELDER OGSÅ USAKELIG DRITTSLENGING OG ÆREKRENKELSE!!

Legg meg til som venn


Arkiv


· November 2011 · Juni 2011 · Mai 2011 · April 2011 · Mars 2011 · Februar 2011 · Januar 2011 · Desember 2010 · November 2010 · Oktober 2010 · September 2010 · August 2010 · Juli 2010 · Juni 2010


Kategorier


· "Kjøkkenet" · "Kontoret" · 0-6 mnd · Amming · Canon Powershot G12 · Diverse · Diverse i svangerskapet · Diverse oppussing og innkjøp · Dåp · Eksperiment kjerringråd · Fødsel og tanker rundt det · Fødselshistorien · Første del av svangerskapet · Gangen · Gave · Gravid outfit · Jordmorkontroller · Jula 2010 <3 · Kontakt · Kontroller · Leiligheten · Magebilder <3 · Maling i svangerskapet · Matheo · Mil Palmeras - Mitt andre hjem <3 · Morsrollen · Oppussing · Oppussing: Gang · Oppussing: Meg og lillegutt sitt rom · Oppussing: Stue · Redesign · Reise · Scrapbook · Soverommet · Spisestuen · Spørsmål og svar · Statusrapport · Strikke/hekle oppskrifter · Stuen · Sykehusbaggen · Sykehusopphold og barseltiden · Tilstand og sykdommer · Trening · Ultralyd <3 · Utstyr · Video


Widget

Lilypie First Birthday tickers

Design / Layout




hits