Første halvdel av svangerskapet har vært utrolig hardt både fysisk og psykisk. Det har vært mye som har skjedd siden den 19.juni, den dagen eg fant ut at eg skulle bli mamma. Det begynte først med at eg skulle på ikea med min venninne Camilla Andreassen 15.juni. Mens eg kjørte på motorveien kjente eg at eg ble skikkelig dårlig. Eg var helt hvit i ansiktet, og holdt på å kaste opp mens eg kjørte. Eg hadde ingen anelse, og sa til hun at eg umulig kunne være gravid. Eg gikk jo på prevansjon. Så vi ble enig om at eg skulle kjøpe en test fredag 18.juni som eg skulle ta før eg gikk på jobb lørdag 19.juni.

Rett etter eg tok testen begynte eg å fossblø, så eg trodde kanskje at eg hadde vært kvalm fordi eg skulle ha mensen, men eg lot no testen ligge der i 3 min, og mens eg tok på meg jobb t-shorten såg eg en antydning til ett + tegn. Eg sendte melding til Camilla med en gang og skrev: Camilla? Eg er gravid. Det var ikkje mange minutter etterpå eg fikk en meld at eg måtte ringe hun. Eg var kjempe redd, kaldsvettet, gren, men og på andre siden glad? Eg skulle bli mamma 1.3.2010 med mensterminen. Var en utrolig rar følelse, men det verste var egentlig, hvordan skal eg forklare dette til barnefaren? Vi hadde jo vært sammen tidligere det året, men ikkje nå.

Eg gikk på jobb, og må si det var en grusom dag på jobb. Eg klarte verken å konsentrere meg, spise, drikke eller å snakke skikkelig med min medarbeider. Eg var helt skjelven. Eg kjøpte meg en digitaltest som eg skulle ta hos Camilla siden eg skulle til hun etter jobb, og eg grugledde meg til det var overstått. Eg blødde jo fortsatt så eg trodde jo eg skulle miste. Da eg kom ut til Camilla ca 1900 skulle eg ta test, så eg drakk ca 1 liter med vatten :-P Og mellom 9 og halv 10 om kvelden tok eg testen. Eg turte ikkje se på den, så hun hadde den. Etter noen minutter skrek hun: GRAVID!!!!!. Eg kunne ikkje tro det eg hørte. Det er jo helt fantastisk det å sitte der å se at du kan bli gravid, men hadde jo vært så mye bedre om eg hadde vært sammen med barnefaren og at ting var litt mer lagt opp til å bli det. Eg ville jo bli ferdig med utdannelsen som sykepleier, og få meg en jobb på fødeavdelingen og deretter ta jordmorutdannelse. Dette kunne eg jo bare glemme, for abort var uaktuelt. Min mening er at viss du ligger deg ned med en gutt, må du også ta konsekvensene for det som kan skje å stå for de. Abort burde ikkje brukt som prevansjon. Det er MIN mening i allefall. Eg har ikkje hjerte til å ta abort.

Eg skrev det til barnefaren, og eg skal ikkje uttale meg om hva som ble sagt, men det gjorde det absolutt ikkje bedre. Eneste eg kan si er at eg fikk avklart at eg ikkje fikk støtte fra hans side. Det var helt greit viss det var det han ville, men abort var uaktuelt UANSETT! Den dagen var ett mareritt. Eg fikk vite at eg var gravid uten å være sammen med barnefar, eg fikk avklart at eg måtte være aleine, og i tillegg begynne å venne meg til tanken med å være aleine.

Dagene, ukene og månedene gikk. Eg kastet opp, og var kvalm HVER dag 24/7 siden 15.juni. Eg måtte holde det hemmelig, være aleine uten noen støtte fra barnefar, eg var slapp, trøtt, sliten, hadde hodepine/migrene, og i tillegg være på jobb 100%. Dette har tatt veldig på. Var noen av de nærmeste som ville at eg skulle ta abort, hvor jævlig eg kom til å få det, at eg ikkje kom til å klare det, stakkars babyen, og hvordan skal du få råd til dette. Det var egentlig det minste eg trengte akkurat på den tiden. Eg trengte støtte, og ikkje motgang, for eg følte eg hadde hatt nok av det. MEN på andre siden hadde eg verdens beste støtte fra mine foreldre, og mine venner.

Torsdag 29.juli fikk eg en blødning. Eg hadde endelig begynt å glede meg skikkelig, ting hadde begynt å gå opp for meg, og eg hadde begynt å planlegge hvordan ting skulle bli lagt opp fremover. Eg var hos legen fredag 30.juli og da fikk eg  en ultralyd time på kk 2.august for å sjekke om alt var fint. Helgen gikk utrolig seint. Eg fikk grei meld om at eg måtte ligge i ro, ikkje bære noe, ikkje spise usunt, og ikkje stresse. Veldig vanskelig å ikkje stresse når man vet at babyen kanskje er borte. Da var eg 10+1 uker på vei. Dagen kom og hjertet mitt dunket så hardt at eg nesten ikkje hørte noe som helst annet. Da han sa: Nemmen, her ligger det en liten krabbat og koser seg. Eg tror jammen meg eg ser at han beveger og sparker. Hjertet gikk 165 slag i minuttet og var 3,1 cm lang <3 Eg var fortsatt gravid, og da eg såg lillegull smeltet hjertet helt. Eg var forelsket fra første sekund. 3 dager etterpå hadde eg bestilt en 3D ultralyd. Eg var da 10+4 uker på vei. Min bestevenninne Cecilie var med og hun gledde seg helt vilt. Eg også. Endelig skulle eg få se lillegull igjen <3 Begge ble rørt til tårer. Hjertelyden var på 163 i minuttet og var 3,5cm lang. 0,5cm på 3 dager hadde lillegull vokst. Lillegull var kjempe aktiv. Sparket og bevegde mye på seg. Eg var verdens stolteste kommende mamma. Eg viste at eg hadde tatt det rette valget! Eg elsket mitt ufødte barn mer enn noenting annet <3

2 dager etter reiste eg til syden. Eg hadde det utrolig kjekt utenom at eg var dårlig innimellom, og det var veldig tungt å begynne å jobbe igjen 100% + litt mer. Kvalmen tok mer av og eg kastet opp mye. Dagene og ukene gikk, og eg fikk mangen negative mennesker mot meg, noe eg ikkje trengte- IGJEN! Eg gadd rett og slett ikkje bruke energi på det. De gikk holde på med det de ville. Eg syns bare det er barnselig oppførsel, og det er de som taper på det :-) 29.august kjente eg de første boblingene, og 16.september kjente eg det første lille svake sparket.

Eg hadde egentlig time til ultralyd onsdag 29.september men fikk en tidligere time som var fredag 24.september. Den dagen var min mor med meg. Hun gledde seg kjempe masse til å se sitt kommende barnebarn. Eg var så nervøs. Sååå redd for at det skulle være noe gale med lillegull, hvilket kjønn som gjemte seg inni meg. Eg var så lykkelig når hun sa at nyrene, hjertet, lungene, blæren, magesekken, og hjernen såg fin ut. Alt var bra. Lillegull var ikkje syk :-D Eg sa før ultralyden begynte at eg ville vite hvilket kjønn det var. Da hun spurte om eg var klar for å vite hvilket kjønn det var svarte eg raskt: JA!! Det vil eg :-D Han låg med rumpen opp, og hode ned mot bekkenet med ryggen til oss på venstre side. SÅ kjønnet var ikkje så vanskelig å se.  Eg trodde eg fikk en liten prinsesse, så når eg såg en ting mellom beina ble eg helt sjokket, og så:  Er det en tiss? Er det en gutt? Så sa hun: Ja, det var ikkje så vanskelig å sjule det. Eg sa egentlig dagen før da eg var med Camilla at eg følte det var en jente, men og at kanskje eg bare tenkte det, fordi eg følte litt at det var en liten gutt også + eg sa han hele tiden. Til mamma sa eg før eg fikk å lå meg at eg trodde det var en liten gutt. Det stemte jo. EG SKULLE FÅ EN SØNN. Eg gråt og gråt og gråt. Mamma også. Eg var så lykkelig. ENDELIG en liten gutt. Har jo tre tantebarn som er jenter, så endelig kom gutten, og det var EG som skulle bære han frem <3 Såå stolt.

14.oktober kl 6 om morningen fikk eg intense smerter i magen. Det var som et belte under magen på høyre side, ryggen på høyre side og siden min på høyre side. Eg klarte ikkje vri på meg, stå opp eller snakke. Prøvde å rope på mamma, men eg hadde så vondt. Etter noen timer med smerter klarte eg å presse meg opp uansett smerte og gikk inn til mamma for å si det til hun. Hun sa at vi skulle bare vente litt å se om det ble verre. Dette var rundt 8 tiden om morningen. Kl 4 brøt eg ut i gråt, eg hadde så forferdelig vondt og legen sa de ikkje hadde tid til å se på meg, så når vi kom hjem fra fjellet ringte eg til legevakten og ble akutt sendt inn til de halv 8. Fra legevakten ble eg akutt sendt opp til oppservasjonsposten på kvinne klinikken i Bergen. De trodde det var rier eg hadde fått, men heldigvis var det ingen fødsel på gang. Alt for tidlig at lillegutt skulle komme nå. Hadde blitt påvist urinveisinfeksjon på mandagen, og nå hadde det gått opp i nyrene mente de. De tok ultralyd av gutten min og han hadde det helt supert, og hadde disco i magen :-P Eg ble påvist med å ha små nyresteiner, og ble innlagt. Fikk smertestillende som var utrolig deiligt, da kunne eg endelig få slappe av med bare små smerter!! Fikk høre av jordmoren at disse smertene kan sammenlignes med rier, off, kan si eg gruer meg til fødsel nå. Det var absolutt helt j** smerter! Ble utskreve 15.oktober.

Nå er eg ferdig med å male hele stuen, gangen og soverommet. Eg har vogn, bilsete og mye annet utstyr. Eg gleder meg kjempe masse til eg skal få min sønn i armene <3 Har også begynt å like lyseblått mer enn rosa :-P Mamma og pappa er stolt og gleder seg kjempe masse til å bli mormor og morfar. Oldeforeldre ser frem til å bli oldeforeldre igjen. Tantebarna mine ser frem til å få seg en liten fetter. Resten av familien og venninnene mine gleder seg :-) Eg gleder meg i allefall kjempe masse til å bli mamma. Eg har hatt mye motgang, og motgangen må bare komme viss de bare vil, MEN eg orker ikkje bry meg eller i det hele tatt ta det inn på meg. De er endten sjalu, eller barnslige og sånn er det bare ;-)




Mitt navn er Karianne, er 20 år, kjæreste og mamma til verdens mest perfekte lillegutt, Matheo. Matheo ble født en tirsdags formiddag på termin 01.03.2011 kl 11:50. Han var 3900gram, 49 cm og 37HO. Eg skriver om det som faller meg inn. - Alle fotoene i bloggen er mine, om ikke annet nevnes! NB!ALL KOPIERING OG MISBRUK AV MINE BILDER VIL BLI POLITIANMELDT!! DETTE GJELDER OGSÅ USAKELIG DRITTSLENGING OG ÆREKRENKELSE!!

Legg meg til som venn


Arkiv


· November 2011 · Juni 2011 · Mai 2011 · April 2011 · Mars 2011 · Februar 2011 · Januar 2011 · Desember 2010 · November 2010 · Oktober 2010 · September 2010 · August 2010 · Juli 2010 · Juni 2010


Kategorier


· "Kjøkkenet" · "Kontoret" · 0-6 mnd · Amming · Canon Powershot G12 · Diverse · Diverse i svangerskapet · Diverse oppussing og innkjøp · Dåp · Eksperiment kjerringråd · Fødsel og tanker rundt det · Fødselshistorien · Første del av svangerskapet · Gangen · Gave · Gravid outfit · Jordmorkontroller · Jula 2010 <3 · Kontakt · Kontroller · Leiligheten · Magebilder <3 · Maling i svangerskapet · Matheo · Mil Palmeras - Mitt andre hjem <3 · Morsrollen · Oppussing · Oppussing: Gang · Oppussing: Meg og lillegutt sitt rom · Oppussing: Stue · Redesign · Reise · Scrapbook · Soverommet · Spisestuen · Spørsmål og svar · Statusrapport · Strikke/hekle oppskrifter · Stuen · Sykehusbaggen · Sykehusopphold og barseltiden · Tilstand og sykdommer · Trening · Ultralyd <3 · Utstyr · Video


Widget

Lilypie First Birthday tickers

Design / Layout




hits